En av de første symptomene jeg hadde før jeg visste at det var ME, var at jeg stadig var støl (samt at jeg også ble så utrolig sliten av bare små gåturer).
Jeg synes det var veldig merkelig når jeg ikke hadde gjort store anstrengelser, og så var jeg veldig støl - mens mannen hadde trent masse dagen før og var ikke støl.
Muskelsymptomene omfatter bl.a. ekstrem muskelsvakhet,muskelsmerter og tendens til muskelkramper. Muskelsvakheten, som er en del av M.E. syndromet, kjennetegnes ved at kroppen og musklene føles totalt tømt for energi. I motsetning til en rekke andre sykdommer ser det ut til at fysioterapi, fysisk trening og til og med vanlig mosjon over tid kan forverre tilstanden. Heller ikke en god natts søvn vil gi fornyet energi til musklene.
Kilde: http://menin.no/om_m_e_/ofte_stilte_sp_rsm_l/hva_er_tilleggssymptomene_/
Dessuten kjenner jeg ofte en følelse av melkesyre når jeg har anstrengt meg (og da snakker vi ikke om store anstrengelsen).
Melkesyre? Det er vel forbeholdt idrettsutøvere?
Les mer om dette her:
- http://www.biologiskmedisin.no/upload/ME%20og%20energi%20med%20Lars%20Ranes.pdf
- http://www.me-foreningen.info/wp-content/uploads/2016/09/Pierce-og-Pierce-Fysiologien-ved-treningsintoleranse-ved-ME-og-effekten-av-GET-2009.pdf
Kanskje lurt å trene for å forebygge?
Men er det ikke bare å ta seg sammen litt da? Alle blir litt støle noen ganger, og når du ikke har trent på lenge så er det vel ikke så rart at du ikke orker så mye?
Stadig fysiske eller mentale anstrengelser ut over kroppens tålegrense fører til en forverring av sykdommen. Følgene kan være ekstremt alvorlige.
Kilde: http://me-forskning.no/hva-er-me/
En forverring av symptomer og utløsning av symptomkomplekset ved manglende stabil homøostase ved ME, skjer ved fysisk aktivitet ut over personens individuelle grenser. Det er livsviktig at pasienter unngår fysisk overanstrengelse og aldri blir oppmuntret til å trene (eller være aktiv) ut over sine individuelle grenser på noe stadium av sykdommen. Det er ikke til noen nytte for ME-pasienter å presse seg ut over grensene sine fysisk, fordi dette bare kan forårsake unødvendige tilbakefall. Permanent skade (f.eks. på hjertet) og forverring av sykdommen kan også være et resultat, og det har også vært rapportert plutselige dødsfall etter trening. Som den meget erfarne klinikeren, veteranen, dr. Melvin Ramsay skriver:
”Graden av manglende fysisk kapasitet varierer mye, men den (alvorlighetsgraden) er direkte relatert til lengden av tiden som pasienten fortsetter med fysisk aktivitet etter sykdomsstarten. Sagt på en annen måte: De pasientene som får forordnet en periode med tvungen hvile fra starten, har den beste prognosen. Fordi begrensningene som sykdommen medfører varierer svært mye fra pasient til pasient, må pasientene ta selv ansvar for å hvile. Med en gang man har blitt klar over begrensningene, blir pasienten rådet til å skape seg et hverdagsliv som vedkommende kan være komfortabe med” (1981).
Hvilke symptomer kan oppstå?
- Tap av normal antidepressiv effekt av trening
- Tap av stamina (utholdenhet)
- Det oppstår en reduksjon av kognitiv bearbeiding (funksjon) under fysisk anstrengelse og/eller ved redusert maksimal hjertefrekvens og/eller ved fall i kroppstemperatur og/eller ved åndenød under anstrengelse
- I tillegg til fysisk anstrengelse, kan tilbakefall også utløses av intellektuell anstrengelse, sensorisk overbelastning og mentalt og ortostatisk (når man står oppreist) stress
Jamen, det ser jo ut til at det fungerte fint å være på tur med oss i dag. Du virket jo i helt fint form!
- Intensiteten på anstrengelsesutløste symptomer kan variere fra lett til alvorlig eller være livstruende (epileptiske og kardiale hendelser). Starten på de anstrengelsesutløste symptomene kan også være forsinket med 12 - 24 eller 48 timer og vedvare i timer, uker eller måneder etterpå. Symptomene kan mildnes ved hvile, men ikke alltid
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar