mandag 24. oktober 2016

Søvn zzz...

Søvn er for tiden noe uforutsigbart.

Jeg var den som klarte meg med lite søvn. Jeg sov aldri på dagtid. Likevel følte jeg meg uthvilt og jeg hadde nok et snitt på mellom 6-7 timer hver natt. Helt nede i 5 timer fungerte om det ikke ble for mange sånne dager på rad.

Jeg tror jeg sov ganske lett, men jeg sov stort sett hele natta uten å stadig våkne, og når jeg våkna var jeg som regel frisk og uthvilt.

Og sov jeg lenger enn til 8-8.30 i en helg, følte jeg at dagen var ødelagt. Sove kunne jeg gjøre når jeg ble gammel....



Nå har jeg aldri kontroll på søvnen min mer, til tross for at jeg har et aktivitetsarmbånd som gir meg svar på hvor mye og hvor effektivt jeg sover. Så hvor lenge jeg sover, har jeg kontroll på - men til hvilken tid jeg blir trøtt har blitt veldig mye mer uforutsigbart en før. Snittet mitt ligger nok på rundt 7,5 time i døgnet inkludert ekstra søvn.

Nattesøvnen varierer veldig. Rekorden tror jeg er på 10 timer og 54 minutter. Jeg har også netter hvor jeg har vært nede i 3 timer og 2 minutter. Stadig våken og må ofte på do midt på natten.

Hva med de nettene jeg har sovet godt over 8 timer. Da er jeg vel ikke trøtt om dagen? Joda, det hender jeg må sove noen timer på dagtid da også.. og jeg får likevel sove om kvelden. Det er også motsatt vei. Hvis jeg har sovet få timer, så hender det at jeg ikke sover noe mer på dagtid. Jeg har ikke funnet noen sammenhenger - alt virker helt tilfeldig.

Søvnen min er heller ikke veldig effektiv lenger. Jeg kan våkne om morgenen uansett hvor lenge jeg har sovet - og det føles ut som om jeg har vært oppe hele natta og trent. Totalt utslitt.

 

Jeg har nå ofte behov for å sove også på dagtid. Når jeg kommer hjem fra jobb, må jeg ha en liten strekk, og hvis jeg ikke blir vekket, kan jeg fort sove 2-3 timer. En gang sov jeg nær 4 timer.

Hvordan gikk det på kvelden da? Joda, jeg sovnet uten problemer jeg.


Når jeg kommer på jobb, kan jeg få høre mye rart:

  • "Du ser trøtt ut - Sov mer". Når jeg sa jeg sov masse, sa de at jeg måtte «sove mindre»…. Det er tydelig at jeg aldri sover optimalt… 

  • «Ut å gå tur for du er altfor slapp….». «Jeg skal ta deg med ut på tur jeg, så vi får opp energien din.» (Det var forresten på et tidspunkt hvor jeg trente en del, syklet 4-5 mil i snitt hver uke i tillegg til å gå/sykle til jobb).

  • «Så trøtt du ser ut da?» Ja, jeg er alltid trøtt jeg. Du må begynne å trene da. (Ja, jeg sykler ganske mye). Du blir i alle fall ikke sliten av å jobbe her.

  • Rimelig trøtt i dag. Fikk ikke sove i natt, og sov tilslutt 4,5 time. «Ja, du sover altfor mye på dagen». Dette var i en periode jeg nesten ikke hadde sovet på dagtid på 2-3 uker. Fint at andre har full oversikt over mine sovevaner.

  • Sovet dårlig i natt, så jeg er ikke helt med, tror jeg. "Ja, nå har du jo hatt fri noen dager. Jeg sliter også med å sove når jeg ikke har vært på jobb alle dager".

  • "Det er ikke bra å jobbe redusert. Da blir du liggende å tenke og gruble for mye sånn at du ikke får sove".

Jeg skjønner alle disse kommentarene altså, men når man forklarer at man har en sykdom hvor dette er et av hovedsymptomene... og likevel får "sov mer, sov mindre"-kommentarer fra de samme personene gang på gang... da blir det litt slitsomt ;)

Hjernen fungerer visstnok ikke lenger helt som normalt og ofte har ME- pasienter en forstyrret døgnrytme.



Hva sier "de som har greie på det" om ME og søvn da tro?


Innsovningsvansker, økt søvnbehov, avbrutt søvn,
ikke uthvilt etter søvn

Og disse må faktisk til en viss grad være tilstede for å i det hele tatt kunne sette diagnosen.

Søvnforstyrrelser
a. Forstyrret søvnmønster:
F.eks. innsovningsvansker, unormalt langvarig søvn inkludert høneblunder, soving mesteparten av dagen samt våkenhet  mesteparten av natten, hyppige oppvåkninger, oppvåkning tidligere sammenliknet med før sykdommen rammet og livlige drømmer/mareritt.
         
b. Våkner ikke uthvilt:
F.eks. føler seg totalt utmattet etter oppvåkning uansett hvor lenge søvnen har vart, søvnighet på dagtid.


Her kan du lese mer om søvn og ME:




2 kommentarer:

  1. Jeg kjenner meg såå godt igjen i dette! Og alle de årene jeg gikk uten ME diagnosen og uten å vite hva som egentlig var galt var dette direkte ødeleggende for meg. Det fikk meg til å tvile sånn på meg selv og var det kanskje riktig det "alle" sa at man måtte tvinge seg selv til riktig døgnrytme? At problemet var bare meg selv og selvdisiplinen min? Og uansett hva jeg prøvde kom noen å sa at det var feil! Så jeg er utrolig glad for at det står i diagnose kriteriene og at du og andre kan sette fokus på det igjennom blogger! Så takk for fin og gjenkjennelig tekst!:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, enig. Tida før var ekstra sliten - med alle "hobbydoktorene" rundt omkring som alltid hadde gode råd om alt - det tok på. Jeg fikk også kommentarer som at "det er iallefall ikke ME". De ligger bare hjemme på et mørkt rom. Og jeg tror fortsatt at det er folk som ikke helt tror på diagnosen min, spesielt ikke når jeg har gode dager. Men de får mene hva de vil ;) Takk for fine ord :)

      Slett